Hvilke fordeler er det?

Som med alle andre miljøsertifiseringer, som ISO 14001 eller Svanegodkjenning, så er det helt klart et kvalitetsstempel for bedriften din!

Det gir et signal om at du er en seriøs aktør i markedet som tar miljøansvar og har et godt internkontrollsystem (IKT).
Det er også et stort pluss hvis du er med på offentlige anbud, hvor miljø ofte vektes.

Ikke minst, det er store fordeler for dere som bedrift også.

Synes du det er et strev å skulle opprette et internkontroll system?
Kunne du tenkt deg bedre styring med HMS, men mister helt motet når du tenker på prosedyrer, avviksbehandling og risikovurderinger?

Da er miljøfyrtårnsertifisering en super måte å komme i gang på.

Du får tilgang til en nettportal med massevis av veiledere og forslag til blant annet prosedyremaler, aktivitetsplaner, sjekklister og skjemaer for å komme i gang med HMS-arbeidet.

Om du allerede har en innlogging hos Miljøfyrtårnet så finner du forslag til maler HER 

I tillegg finner du idébanker med tips til praktiske tiltak innen arbeidsmiljø, energi, transport og avfall, forslag til risikovurderinger, avviksbehandling, innkjøpsveileder, ja alt du trenger for å få et fullverdig IKT-system!

Hvordan går man fram?

Kort fortalt:

Etter å ha kontaktet Miljøfyrtårnet og du kommer i gang med sertifiseringsprossessen, så får du tilgang til nettportalen deres.

Da er det 3 steg du må igjennom for å kunne bli sertifisert, det skal vi se nærmere på i denne artikkelen:

1) Miljøkartlegging

2) Klima- og miljørapport

3) Sertifisering

1) Miljøkartlegging

Dette er kanskje den største jobben og kriteriene varierer fra bransje til bransje.

Alle må oppfylle felleskriteriene, men det er også spesifikke bransjekrav om man skal sertifisere en renholdsbedrift f.eks.
Miljøfyrtårnet er veldig fremoverlent og er flinke til å stadig forbedre og oppdatere kriterier og verktøy.

Samtidig som det er et stort pluss å bli miljøfyrtårnsertifisert, så er er nok miljøkartleggingen den oppgaven som gir mest hodepine.

Når i all verden skal en finne tid til å sette seg inn i en hel haug med krav og begynne å lage prosedyrer osv, midt oppi en arbeidsdag som allerede er stappfull?

Heldigvis så er det hjelp å få.

De aller fleste får hjelp fra konsulenter. Miljøfyrtårnet har en egen side med oversikt og informasjon over godkjente konsulenter. 
De kan hjelpe deg med å komme i mål, enten du har behov for mye eller bare litt hjelp.

HER finner du mer informasjon om Miljøfyrtårn konsulenter

Felleskriterier:

Når denne artikkelen ble skrevet var det 26 felleskriterier som må oppfylles fordelt på 10 underkategorier:

• Forankring: Dette er krav som går på den praktiske organiseringen som skal sikre at bedriften kontinuerlig jobber med å forbedre miljøprestasjoner og at myndighetskrav overholdes.
  
  

  Det er lurt å være så konkret som mulig og husk på at alle rutiner dere innfører, også må følges opp og gjennomføres. Derfor er det lurt å være realistisk og ikke love mer enn dere har kapasitet til å følge opp og overholde. 

  
  
  
• Styring: Dette går litt hånd i hånd med punktet "Forankring" og er også krav som skal sikre at miljøarbeid utføres kontinuerlig og dokumenteres.
  
  Om det er mye nytt så ikke fortvil, ved hvert punkt er det informasjons-ikoner som gir deg tips og forklaring på hva de egentlig er ute etter. Mange ganger er det lagt ved maler på prosedyrer som du kan skreddersy sånn at det passer til bedriften deres. Igjen, ikke gjør det for komplisert og husk å les kravet nøye sånn at du er sikker på at du forstår hva de spør etter. 
  
  
  
• Offentliggjøring: Kravet om at informasjon om miljøarbeidet skal være transparent og offentlig tilgjengelig er jo ikke så vanskelig å oppfylle. Det er jo en fjær i hatten som en uansett har lyst til å vise andre.
  
  I tillegg er det kommet en ny Åpenhetslov som trådte i kraft 01.07.22 som også stiller krav til dette. Mange av de nye kriteriene som er kommet i 2022 er basert på denne loven.
  
  
  
• Arbeidsmiljø: Her er det krav til medvirkning og opplæring av ansatte så man får gode arbeidsforhold, og det er jo kjekt for alle bedrifter enten man vil miljøsertifisere seg eller ei!
  
  Det stilles krav til at man gjennomfører jevnlige vernerunder, brannøvelser, kartlegger det psykososiale arbeidsmiljøet og tilbyr de ansatte førstehjelpskurs blant annet.
  
  
  
• Innkjøp: Krav til å etablere en innkjøpsrutine hvor man blant annet tar miljøhensyn ved valg av leverandører, produkter osv.
  
  
  
• Energi: Her er det kun ett krav: "Byggeiere med leietaker skal tilrettelegge for at leietakere kan overvåke eget energibruk."
  
  
  
• Transport: Krav til at virksomheten tilrettelegger for at de ansatte skal kunne reise til og fra jobb på en miljøvennlig, og gjerne fossilfri måte.
  
  
  
• Avfall og ombruk: Krav til å redusere avfallet ved f.eks. ha rutine for kildesortering, gjenbruk av produkter osv.
  
  
  
• Naturmangfold og arealbruk: Dette er også et nytt krav i år og litt morsomt, ikke minst trendy og absolutt viktig.
  
  Det er krav om at man prøver å tilrettelegge for natur på utearealer. Flere steder er det blitt populært å la deler av gressplenen få vokse, så blomstereng, plante bie-vennlige planter i potter eller kasser.
  
  Her er det bare å være kreativ og la humla suse! 
  
  
  Her er litt inspirasjon fra Sluppen bydel i Trondheim.
  
  
• Eierskap: Dette kravet er kun aktuelt for de som har datterselskaper. Kravet er: «Virksomheten skal stille krav til sine datterselskap i Norge for å utvikle disse i en mer bærekraftig retning.»

Det var alle felleskriteriene. Da er det kun litt bransjekriterier som står igjen. 

Bransjekriterier:

Nå nærmer du deg slutten av miljøkartleggingen, heldigvis!

Det er ikke så mange spesifikke bransjekriterier. Det er kun 3 hovedområder, her kommer en oversikt over hovedtrekkene:

• Systemkriterier: Her er det kun et kravpunkt som må oppfylles:
  «Virksomheten skal informere Miljøfyrtårnet ved alvorlige avvik fra offentlig tilsynsmyndighet som er relatert til arbeidsmiljø og/eller ytre miljø. Rapport fra tilsynsmyndighet skal dokumenteres.»
  
  Det vil si, om Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet eller andre tilsynsmyndigheter har et tilsyn hos dere og de finner alvorlige avvik, så må disse også rapporteres inn til Miljøfyrtårnet.
  
  
  

• Arbeidsmiljø: Her vil dere se at en rekke av kravene også er «lovmessige krav». Det vil si at dette er ting som dere som bedrift må oppfylle, uansett om dere er Miljøfyrtårnsertifisert eller ei. Her får dere god drahjelp av Miljøfyrtårnet til å komme i gang.
  
  
  
  

  
  Du vil også se at i kravet er det henvist til selve loven eller forskriften som kravet er hentet fra.
  
  Det kan være lurt å enten lage en oversikt over alle lover og forskrifter, det hender tilsynsmyndigheter spør etter det. Da viser dere at dere er godt informert om lovmessige krav.

  Dette kan enten gjøres ved å lage en egen prosedyre med en tabell over aktuelle lover og forskrifter.

  Eller dere kan lage en egen seksjon, nederst i rutinene eller prosedyrene deres, med en liten tabell over hvilke forskrifter dokumentet er basert på.
  
  For eksempel sånn som dette:

  
  
  
  
• Det er også krav om opplæring av de ansatte i trygg kjemikaliebruk, og krav til ordentlig merking av vaskemidler. 
  
  Det vil si at hvis dere blander ut vaskemidler på egne sprayflasker f.eks, så må dere sette etiketter på sprayflaskene slik at man vet hva de inneholder.
  
  
• Det siste punktet dere må oppfylle innen arbeidsmiljø er også et lovmessigkrav og et viktig punkt. Det er krav om at alle firmaer som tilbyr renholdstjenester i Norge, enten det er til bedrifter eller privat, skal være godkjent av Arbeidstilsynet. 
  
  HER kan du lese mer om hvordan man blir godkjent og hva som kreves.

• Innkjøp: Så til sist kommer noen krav til styring av innkjøp.
  
  Det er egentlig ganske plankekjøring men kan ta litt tid, så det er lurt å ikke utsette dette helt til slutt.
  Man skal blant annet føre statistikk over hvor mye kjemikalier man bruker årlig.
  
  En enkel måte å gjøre det på er for eksempel å lage deg en liste i excell over alle vaskemidlene dere kjøper inn, gjerne med en egen kolonne til varenummer og leverandør også.
  
  Det dukker opp et skummelt ord i kravene her: "Substitusjonsplikt" 
  
  Hva i all verden er det?
  
  Det er bare en fancy måte å si at hvis dere bruker kjemikalier som er merket helseskadelig eller miljøfarlig, så skal dere vurdere om dere kan bytte ut produktet med et annet produkt som er tryggere å bruke.
  
  Det er også krav om at man bruker mest mulig miljømerkede produkter. 
  
  Når du skal i gang med å lage deg listen er det lurt å høre med de forskjellige leverandørene deres om en oversikt over hva og hvor mye dere har kjøpt inn og fylle ut tabellen.
  
  
  Her er et eksempel på hvordan det kan gjøres:
  
  

Tadda! Det var hele Miljøkartleggingen!

Da er vi klare til å bevege oss over på neste fase av sertifiseringen, nemlig den årlige Klima- og Miljørapporten.

2)  Klima- og Miljørapport

Når du har laget deg prosedyrer og rutiner som dekker alle kravene, så er du klar for å fylle ut den årlige Klima- og Miljørapporten.
Det er den årlige rapporten som viser at dere kontinuerlig jobber med å forbedre prestasjonene deres på alt innen avfallshåndtering, utslipp, arbeidsmiljø osv. Det blir som et klimaregnskap.

Det skal også settes opp mål for det kommende året.

Rapporten skal leveres inn hvert år innen den 1.april i nettportalen til Miljøfyrtårnet.

Vi må være ærlig å si at det er en del jobb å fylle ut Klima- og miljørapporten også, derfor vil det bli tatt opp i en egen artikkel senere. 

Det er en del tall og statistikk som du må hente inn og det kan ta litt tid. Tenk på at rapporten er basert på Miljøkartleggingen, så en må regne med en del timers jobb. I tillegg kommer det stadig oppdaterte krav som gjør at man burde ha en dedikert person til å ta følge opp og ta seg av dette i løpet av året.

HER finner du informasjon om den årlige Klima- og Miljørapporten

3) Sertifisering

Dette er kanskje den delen mange synes høres fryktelig skummel ut og som flest gruer seg til, nest etter å sette i gang med dokumentasjonen.

Dette er jo på en måte en slags eksamen.

Sertifiseringsmøtet er et formelt møte hvor sertifisøren kommer til bedriften for å gjennomgå alle kriteriene og for å se om det som er dokumentert samsvarer med praksis og at det oppfyller kravene. Møtet er gjerne intervju-basert og varer ofte rundt 3 timer.

Heldigvis så er sertifisørenes ønske at flest mulig bedrifter miljøfyrtårnsertifiserer seg, derfor er de i utgangspunktet positive til nye bedrifter som ønsker å sertifisere seg.
Samtidig er de opptatt av å holde en høy standard slik at kravene oppfylles.

Det er jo gjerne slik at jo mer du forbereder deg jo større er sjansen for at resultatet blir bra og man blir mindre nervøs.

Dette klarer dere!

Hva koster det?

Prisen varierer avhengig om man har behov for en konsulent for å komme i gang med dokumentasjon og kartlegging eller ei.

Men noen faste priser er det, disse tallene er fra 2022:

• Etableringsgebyr:
  
  Avhenger av antall ansatte.
  
  Startpris er 4400,- for 1-9 ansatte og makspris er 24 700,- for mer enn 1000 ansatte.
  
  Dette gir deg tilgang til nettportalen til Miljøfyrtårnet med alt av veiledning som dere trenger for å bli sertifisert.
  Den er veldig brukervennlig og et flott verktøy! Du får også tilgang til Klima- og Miljørapporten som skal fylles ut
  
  
  
• Årlig serviceavgift:Avhenger også av antall ansatte.
  
  Startpris er 1975,- for 1-9 ansatte og makspris er 18 900,- for mer enn 1000 ansatte.
  Dette går til å drifte og videreutvikle Miljøfyrtårnet.
  
  I tillegg er det en kostnad knyttet til:
  
  
  
• Konsulenttjenester:
  

  Om du føler deg usikker på sertifiseringsprosessen kan det være fornuftig å kontakte en konsulent som kan hjelpe dere igang.
  Kostnaden avhenger av hvor mye jobb dere gjør selv og hvor mye hjelp dere trenger for å få på plass dokumentasjonen som kreves.

  Man kontakter selv en konsulent og avtaler direkte med de.
  Timesatsene kan variere fra konsulent til konsulent, så det lønner seg å innhente tilbud fra flere.

  
  HER finner du godkjente konsulenter.
  
  
  
• Sertifisør:
  
  Det er Certnor som har ansvaret for sertifisører, prisen for sertfiseringen avhenger av hvilken bransjekategori man skal sertifiserer innen.
  
  En renholdsbedrift faller inn under bransjekategori 1 og standardprisen er på 10 790,- i 2022. 

Alt i alt er Miljøfyrtårnsertifiseringen en overkommelig kostnad, særlig om man tar i betraktning all hjelp man får til å få et godt IKT- og HMS-system.
Man kan fint blir sertifisert for en 20 - 30 000,- om man legger seg i selen og gjør en del arbeid selv!

Og det synes vi jo det er verdt!

Hva kreves etterpå?

Som nevnt tidligere så fortsetter man med å måle og forbedre miljøprestasjonene sine hvert år.
Dette dokumenteres ved å fylle ut Klima- og miljørapport årlig som skal leveres innen 1.april.

Man må også resertifiseres hvert 3.år.

Har du spørsmål eller vil ha hjelp til å komme i gang må du gjerne kontakte oss!

Lykke til!