Dette er en fortsettelse av artikkelen «Hva skal til for å ta fagbrev» og nå skal vi gå litt mer i dybden på de forskjellige trinnene for å kunne ta fagbrev.

Vi tar opp ting som vil være praktisk å vite både for de som velger å gå ordinært løp, det vil si 2 år skole og 2 år praksis, men kanskje aller mest for de som skal melde seg opp som praksiskandidat.

Hvis du skal opp til fagprøve som praksiskandidat, så tar du jo all lesing og forberedelser på egenhånd og det kan kjennes litt tungt, det vet vi!

Derfor tenkte vi at vi kunne være litt «studiekompisen» din.

Her kommer vi til å ta opp litt introduksjon til utdannelsen og se på de forskjellige delene. Vi kommer også til å starte med å se på kompetansemålene til hovedpunktet "Renhold" og gi litt lesetips til denne delen av læreplanen. 

NB: disse artiklene er kun ment som en introduksjon og inspirasjon på veien mot fagbrev, og vil ikke dekke hele læreplanen. For å være sikker på at du lærer alt som trengs bør du sette deg godt inn i aktuelle lærebøker eller kontakte kursagenter som tilbyr opplæring som fører frem til fagbrev. (Se artikkelen «Hva skal til for å ta fagbrev»)

Læreplanen

Læreplanen ble oppdatert i 2021 som følge av Kunnskapsløftet i 2020.

Som nevnt i den første artikkelen så er det 3 deler i læreplanen, og det er en liten endring. Blant annet har HMS blitt et eget hovedpunkt, eller kjerneelement som det heter.

Nå ser kjernelementene sånn ut:

• Renholdsplanlegging

• Renhold

• HMS
  
  

Her er kompetansemålene for hvert kjerneelement, det vil si dette er hovedfokuset for hva du skal kunne.

Det kan være vanskelig og forvirrende å vite hvilken ende man skal begynne i og vite hva som skal til for å dekke læreplanen.

Det er vel den store skrekken for alle å dukke opp på den teoretiske prøven eller på fagprøven og så få oppgaver som gjør at det går kaldt nedover ryggen på deg – spørsmål om ting du aldri har hørt om engang!

Så for å være sikker på at du lærer alt som er nødvendig, kan det være lurt å bruke en lærebok som er basert på læreplanen og godkjent som fagopplæring.

Og vi må jo være ærlig, enda så utbredt renholdsyrket er, hvor mange er det vel ikke som driver med renhold i Norge – ikke få! Så er det allikevel en ganske smal utdannelse. Derfor er det ikke massevis av faglitteratur å velge i, ikke som vi har oppdaget i allefall.

Men det er jo like greit, så har man noen få alternativer å holde seg til.

I disse artiklene kommer vi til å bruke Else Liv Hagesæthers bøker, «Renhold – Grunnmoduler» og «Renhold – Fagbrevmoduler» som grunnlag.

Vi vet, det ser voldsomt og vanskelig ut, men la oss starte og ta det trinn for trinn så skal du se at dette får du til! Husk at alle disse punktene er jo alt det man skal lære over flere år, så det tar tid.

Det er lurt å begynne med grunnmodulene først, det gir en fin innføring og basis for den teoretiske delen. Ikke minst så inneholder den en masse ting som du helst sikkert allerede kan en del om fra før.

Det er jo litt deilig, så føler man at dette går jo bra og er piece of cake! Før det skrus litt til i boken om fagbrev-moduler.

Skal vi ikke like gjerne gå i gang?

Hovedpunkt: Renhold

Det første kjerneelementet: «Renholdsplanlegging» sparer vi til sist, det er det mest omfattende og krevende punktet. Det er også en fordel å ha vært igjennom de to andre punktene først.

Derfor starter vi heller med litt mer basic kunnskap som tas opp i punkt 2 «Renhold»

Kompentansemål 1-3:

• «Holde overflater rene og sikre overflatenes livssyklus i samsvar med gitte kvalitetskriterier»
  
  
• «Gjøre rede for ulike overflatematerialer og vurdere hvordan renholdsmetoder og renholdsmidler påvirker overflatene»
  
  
• «Velge og bruke maskiner, utstyr og metoder etter renholdsbehov og vurdere dette opp mot kostnadseffektivitet, tidsbruk og miljøbelastning»
  

Det første punktet hørtes vanskelig ut!

Enkelt forklart så betyr det at vi skal vite hvordan vi holder forskjellige typer overflater rene, og vite hvordan vi rengjør de på riktig måte sånn at de varer lengst mulig. Ordet kvalitetskriterier kommer vi tilbake til når vi går igjennom kjerneelement 1: Renholdsplanlegging, så det lar vi ligge akkurat nå.

Men vi må vi kunne noe om de forskjellige underlagene og materialer, som tregulv, vinyl og linoleum, stein og betong, tepper og tekstiler osv.

La oss ta et eksempel:

Vinylgulv har lang levetid, flere gulvleverandører gir derfor en garanti på 25 år, men, kan du komme på noe som kan gjøre at gulvet varer kortere enn 25 år?

Riktig – feil renhold og behandling!

Hva skjer om du bruker alt for sterke alkaliske eller sterkt sure vaskemidler på et sånt gulv. Eller bruker altfor grov gulvpad når du skurer et slikt gulv?

Det kan få skader eller rett og slett bli ødelagt! Da holder det ihvertfall ikke i 25 år!

Oppgave:

Tenk igjennom og skriv gjerne ned, hva slags utstyr du bruker til de forskjellige renholdsoppgavene. Tenk samtidig igjennom hvorfor har du valgt akkurat dette utstyret og ikke noe annet? Hva kunne skjedd om du valgte «galt» utstyr eller vaskemidler?

Et eksempel:

Si du skal ta litt mer grundig renhold på et toalett.

• Situasjon: Armaturet på vasken har synlig belegg av kalk og irr som ikke går av ved vanlig avtørking. Hvorfor er det lurt å bruke hvit håndpad med svamp i stedet for grønn håndpad med svamp, når du skal fjerne dette?
  
  
• Svar: Grønn håndpad inneholder en del slipemidler og det vil slite på metallet over tid, det kan også gi små riper. Hvit håndpad derimot inneholder ikke slipemidler og er derfor «mildere» mot metallet.
  Hvis det er hardere belegg av kalk og irr, kanskje du også ville brukt en fiskebørste.
  
  
• Situasjon: Toalettskålen har stygge ringer og belegg nederst i skålen. Toalettet er ganske «guggete» og du bestemmer deg for å desinfisere toalettet også. Hvorfor er det lurt å bruke et kraftig surt vaskemiddel, og hvorfor bør du velge noe annet enn klor for å desinfisere?
  
  
• Svar: Om du bruker et kraftig surt vaskemiddel, som Kal-X eller en annen type kalkfjerner, så vil du spare deg tid og du vil slippe å bruke masse mekanisk energi (som å måtte skure og skrubbe mye med toalettkost eller pad) Du ville tilsatt kalkfjerneren i vannet, skrubbet lett med toalettkosten i skålen og latt det hele stå og virke til belegget er oppløst.
  
  For å desinfisere toalettet kunne vi ikke brukt klor, siden vi allerede bruker en sur kalkfjerner. Ellers kan det utvikles klorgass om de to produktene blandes.
  
  Vi ville heller vasket toalett rent og deretter sprayet på med spritbasert desinfeksjonsmiddel på overflaten og latt det virket 1 minuttstid, eller brukt en desi-spray som inneholder kationske tensider som er desinfiserende, som benzalkoniumklorid.

Kompetansemål 4:

• "Identifisere ulike typer smuss, gjøre rede for og bruke ulike kjemikalier for å fjerne smuss og utføre renhold"
  
  
  
  

Kompetansemål 5:

• «Regelmessig renhold, periodisk renhold og spesialrenhold i ulike typer bygg, anlegg, installasjoner og transportmidler»

Her er nok mange av dere på hjemmebane, flere har sikkert allerede jobbet med renhold i flere år. Men husk at det er lett å legge til seg uvaner så det er alltid lurt å lese seg godt opp på dette også, sånn at du er sikker på at du gjør alt «etter boka»

Kompetansemål 6:

• "Gjøre rede for ulike typer fasaderenhold"

Kompetansemål 7:

• Kompetansemål: «Utføre renhold i ulike faser av en byggeperiode etter gjeldende regelverk og vurdere hvordan de ulike fasene påvirker valget av renholdsutstyr og arbeidsmetoder»

Hm, her må jeg være ærlig og si at jeg ikke fant så mye i bøkene om akkurat det. Kanskje det er mulig å høre med kollegaer som har hatt renhold på en byggeplass for tips og inspirasjon.

Sånn helt kort så tenker vi at det mest nødvendige når det kommer til renhold under byggeprosessen er nok på selve brakkene som arbeiderne bruker. Det blir jo mye trafikk inn og ut med mye skitt, byggstøv og rusk som dras inn hver eneste dag. Så her trengs det ganske hyppig rengjøring for å holde det rent, særlig i garderobe, toalett og spiserom.

Men når det kommer til selve bygget som er under oppføring, så er det lurt å avklare med oppdragsgiver hvor mye av rydding og rengjøring håndverkerne selv skal gjøre og hvor mye du som renholder evt skal utføre.

Det er jo gjerne etter at bygget er ferdig at renholdere skal inn for å ta siste finish slik at bygget er klart til å tas i bruk.

Tro det eller ei, men da har vi gått igjennom hele hovedpunkt 2: Renhold.

Det er en del å lese, vi vet, men dette kommer du igjennom!

Husk å sett av nok tid til å forberede deg til teoretisk prøve og fagprøve, så ikke det bare blir stresslesing på slutten. Da husker man ingenting!
Det er også lurt å gjøre oppgavene som er i de forskjellige modulene, så får du begynt å trene litt før det blir alvor på eksamen!

Vi ses igjen til neste artikkel om forberedelser på veien til fagbrev!