For de som har mye renhold på plasser det er viktig at det holdes en høy hygienisk standard, kan det være en ide å gjennomføre hygienekontroll, også kalt renholdstest. Det vil si at du tester bakterienivået før og etter det er rengjort. Det kan være i barnehager, på skoler eller på aldershjem, kontorer, restauranter, storkjøkken og så videre.

Det kan også være en ide å ta en slik test hvis du jobber med smittevern og vil være helt sikker på at du har fjernet alt av bakterier og virus.

Det finnes flere metoder for å ta en slik test, men her vil vi fokusere på to metoder som er enkle å gjøre på egenhånd, uten at du må ha en universitetsgrad eller laboratoriefrakk.

Metode 1:  Petrifilm

Dette er kanskje den enkleste og rimeligste måten å ta en renholdstest på.

Hva:

En petrifilm er et lite stykke papir med en spesiell gelè på toppen, kalt agar. Denne agaren er som mat for bakteriene, og hvis det finnes bakterier på overflaten du tester, så vil de vokse frem på papiret i løpet av 1-2 døgn. Superenkelt!
De kan brukes til å teste alt fra inventar, råvarer og mat. Det er en anerkjent testmetode og brukes av både laboratorier, mattilsynet og matindustrien selv.

Hvor:

Her gjelder det å være kreativ!

Så lenge flaten er tørr og fri for smuler og rusk så er det bare å teste i vei. Det kan jo være fornuftig å teste steder som er viktig at er rene, for eksempel på leker, potter, spisebord og andre flater i barnehager. Stolrygger, tastatur, kaffemaskin og så videre på kontorer. Arbeidsbenker, skjærefjøler, utstyr som er i direktekontak med mat, hyller på tørrlager og på kjøla på storkjøkken og kantiner. Dørhåndtak, karmer og andre kontaktflater. Eller du kan teste renholdet i sanitære rom. Test på toalettsetet, armaturet på vasken, trykknappen på såpedispenseren og så videre. Alle steder som blir hyppig berørt og er utsatt for bakterier er lure steder å teste.

Om du vil teste hvor godt vaskemidlene rengjør eller om du vil teste at renholdsmetoden du bruker er god nok, så kan det være en idè å ta en test før og etter renholdet. Det kan også være noe å vise til kunden for å vise behovet for renhold, eller for å ha som dokumentasjon på at renholdet er godt nok.

Se avsnittet "Renholdseksperiment" nederst i artikkelen.

Hvordan:

Kontakt et laboratorie, for eksempel Vestfold Lab eller en laboratorieleverandør, eks Fybikon AS
Kjøp petrifilmer til renholdstesting av harde overflater. Disse sendes til deg i posten og da er du «good to go»!

Selve testingen er superenkel.   Børst vekk alt av smuler og løst smuss hvis du skal teste før du rengjør. Ellers vasker du over som normalt og lar overflaten tørke. Brett opp beskyttelsesfilmen som ligger over gelèn. Trykk papiret med gelèn rett ned på overflaten du vil teste. Brett over beskyttelsesfilmen igjen og legg petrifilmene i en brødpose. La de ligge på benken i romtemperatur i 1-2 døgn. Etter det vil eventuelle bakterier dukke opp som små røde prikker i geleèn. Sett i gang med tellinga

Bilde 1) 0 - 10 kolonier = Svært bra
Her er det ingen bakterier i det hele tatt, det er 100% rent. Slik vil det se ut om du for eksempel har sterilisert overflaten med sprit.

Bilde 2) 10 – 100 kolonier = Akseptabelt
Her er det noen få bakterier. Så lenge det ligger innen for mellom 10-100 kolonier så er det akseptabelt rengjort. Selvfølgelig bør du være obs om du ser at det nærmer seg 100 kolonier, da er det helt på grensen til at renholdet er tilstrekkelig.

Bilde 3) Mer enn 100 = Dårlig
Oj da, her er det helt overgrodd med bakterier og det er flere enn man kan telle. Her er det skittent og uhygienisk, det trengs virkelig en grundig vask!

Fikk du med deg dette?

TV2 Hjelper deg gjennomførte en stor undersøkelse hos forskjellige matvarekjeder og brukte ATP-måler og UV-krem når de sjekket smitterenholdet.
Se hvor mye bakterier de oppdaget.

Metode 2:

Dette er den kjappeste testmetoden hvor du får resultatet på bare noen sekunder, men den koster også litt mer.

Du trenger ATP-svabere og en ATP-måler som koster ca. 12 – 18 000 kroner. Metoden passer derfor best for de som driver mye med renhold på plasser det er viktig at det er en høy hygienisk standard. Om du er i tvil om dette er noe for deg, kan det lønne seg å starte med petrifilmer og så vurdere om du skal investere i en ATP-måler.

Hva:

ATP er et molekyl som finnes i alle levende organismer, deriblant i bakterier, virus, sopp og mugg. Man måler rett og slett om det er noe levende på overflaten du tester. Da får du et raskt bilde på hvor skittent det er. Har du nettopp vasket får du et bilde på om du har blitt kvitt nok uhumskheter.

Resultatet oppgis i RLU og er et bilde på hvor mange levende organismer det er på overflaten du nettopp har målt.

Du kan lese mer om RLU på side 6 i DENNE brosjyren

Hvor:

ATP-svaberen kan brukes på samme måte som petrifilmen, på en rekke overflater. Den kan til og med brukes i væske og på matvarer.

Hvordan:

Siden ATP-måleren ser absolutt alt av levende organismer så vil du få et høyere tall på hvor mye som er på overflaten, i forhold til en petrifilm, men ingen grunn til panikk, husk de aller fleste mikroorganismer er ikke sykdomsfremkallende eller farlig.
Derfor vil et resultat på under 200RLU være akseptabelt på glatte, jevne flater som metall og glass. På mer ru flater som plast, eller på overflater med riper i bør man ikke ha mer enn 500RLU.
Er det krav om at overflaten skal være steril og helt fri for mikroorganismer, skal det ikke være mer enn 50RLU
Altså, etter at at overflaten er desinfisert skal tallet ligge på under 50RLU

Slik gjør du:

Metoden kan være litt forskjellig fra leverandør til leverandør, men prinsippet er det samme:  

1) Ta ut svaberen fra hylsen. Fukt den lett med vann fra springen.

2) Stryk svaberen over et område på 10x10cm. Stryk først på langs deretter på tvers, mens du roterer på svaberen.
Samme gjelder her som for petrifilmen, om du ønsker å teste overflaten før det er rengjort, må du først fjerne alt løst smuss, støv og smuler. Ellers vasker du over som normalt og lar overflaten tørke før du svabrer over.

3) Deretter plasseres svaberen ned i hylsen igjen. Trykk den ned i den kjemiske løsningen, rist forsiktig så du er sikker på at hele svaberen blir dekket av den kjemiske væsken.

4) Sett hylsen inn i ATP-måleren og les av.

HER kan du se hvordan det kan gjøres.

Renholdseksperiment

Er du i tvil hvilke vaskemidler du bør velge, hvorfor ikke gjøre et lite eksperiment?

Start med en testflate hvor det er sannsynlig at du vil finne jevnt med bakterier, for eksempel på en benkeplate. Velg deg ut et område for hvert vaskemiddel du vil teste.
Ta først en bakterietest FØR du rengjør på hvert område. For at eksperimentet skal ha noe for seg, bør det være omtrent lik mengde bakterier på hvert område du skal teste, slik at utgangspunktet for testen er lik.

HUSK:  Det er viktig å merke petrifilmene eller svaberne skikkelig, så du vet hvem som er hvem.

Vask deretter over med de vaskemiddelene du vil teste, ett vaskemiddel for hvert område. La området tørke, test deretter på nytt.
Nå kan du se hvilket vaskemiddel som vasket mest rent, eller om de var like gode.

NB: det kan være lurt å beregne resultatet i prosent, siden det ikke er sikkert det var like mange bakterier på hvert område når du startet eksperimentet.

Eksperimentet kan du også gjøre med desinfeksjonsmidler, hva fungerer best, klor, biocid eller sprit?
Eller du kan teste forskjellige bruksløsninger på vaskemiddelet du bruker. Holder det med lavest anbefalt dose eller må du opp på dosering for grovrengjøring for at det skal bli skikkelig rent og fritt for bakterier?

Mulighetene er endeløse!

KILDER:
ATP-bakteriemåling, ATEKO
Brosjyre for Lumitester PD-30
"3M food safety. Hurtig og enkel hygiene kontroll"